Olav D. Sausjord (1869-1966) med borna.
Frå venstre: David (1893-1979) Sausjord, Brita (1900-1981) g.Løen,
Anders (1898-1976) Mosjøen, Borghild (1907-2001) g.Refsdal,
Anna (1905-1996) g.Loven, Gjøri (1895-1990) Sausjord.
Elisabet Sausjord på vevkurs
Elisabet (Lisa) Sausjord (bak til høgre) på vevkurs. Hennar teppe bak til venstre
Marta D. Sausjord bak til venstre.
Sjå på dei flotte kjolane og blusen. Dei var flinke til å sy og elles med alt
anna handarbeid i dei dagar.
Flott skulegut frå Sausjordslekta i Haugesund.
Olav og Ingebjørg Sausjord med borna
Olav Daveson Sausjord 1869-1966 og Ingebjørg Andersdtr. Kyte 1867-1949
med borna året 1908. Frå venstre: Anders 1898-1976 (Mosjøen), bak: David 1893-1979 (Sausjord), Gjøri 1895-1990 (Sausjord), på fanget til far: Anna 1905-1996 (g.Loven), Brita 1900-1981 (g.Løen), Ingebjørg 1902-1918 og på fanget til mor: Borghild 1907-2001 (g.Refsdal)
Anna O. 1905-1996 og Ingebjørg O. 1902-1918 Sausjord
Ættebok 1: Sausjord 62 e og f
Gjøri O. Sausjord 1895-1981. Sausjord 62b (Ættebok 1)
Ugift, budde i Gimleskogen.
David O. Sausjord.
(1893 - 1979)
Han var den andre David på Sausjord.
Sausjord 62a
1928 g.m.
Elisabet N. Prestegard-Nyre
(1900 - 1998)
Sausjordsfolk i Reppane omlag 1900
Frå v.: Gyrid Sausjord 62b (dotter til Olav Sausjord), Amund Nesheim, Olav Sausjord (Dao-Ola) 54f-62, Marta Sausjord (syster til Dao-Ola) 54e,
i døropninga: David Sausjord (son til Dao-Ola) 62a, Ingebjørg Sausjord (f. Kyte, kona til Dao-Ola), Ingebjørg Sausjord 54a (syster til Dao-Ola, gift med Amund Nesheim frå Myrkdalen) på besøk frå Haugesund. Guten framme er sonen deira, Dagfinn.
14.07.1928
David Sausjord
(1893 - 1979)
Sausjord 62a
Elisabeth Sausjord
(1900 - 1998)
30.06.1928
David Sausjord
og
Elisabeth N.
Prestegard-Nyre
To stolte konfirmantar i 1978
David O. Sausjord f.1963 og Henrik O. Hommedal f.1963 med bestefedrane,
David O.Sausjord (1893-1979) og Henrik H. Hommedal (1898-1989)
Ola D. Sausjord 1869-1966 Sausjord 54f - 62 (Ættebok 1)
Marta D Sausjord (1866 -
Sausjord 54 e. Var ei stund i Haugesund, men kom heimatt og bygde
seg hus i Gimleskogen på Sausjord.
Marta Sausjord
"Daoe-Marta" Sausjord (1866- Sausjord 54e
Gjøri D Sausjord (1864 - ca 1959)
Gift 1890 m Torstein Eirikson Hylland
Busett i Sørum (Frogner)
Ingen born
Sausjord 54 d
Dave Akselson Sausjord.
(1819-1894)
Han var den fyrste David på Sausjord.
I Sausjordtunet1928. Brudlaupet til David og Elisabeth Sausjord
Brudlaup 1928. David og Elisabeth Sausjord på veg heim til Sausjord
På veg heim frå kyrkja.
I fremste vogn: Dei to fedrene, Olav Sausjord og Nils Prestegård.
I vogn nr. 2: Knut Bjørgaas og kona Marta.
Losjehuset og Draugsvoll bru i bakgrunnen.
Ved Vinje Kyrkje1928 Brudlaupet til David og Elisabeth Sausjord
Frå venstre: (1) Olav Davidson Sausjord (Dao-Ola), (2)DavidO. Sausjord, (3) Elisabeth Prestegård-Nyre, (4) Josef Prestegård. (1) og (2)
Brudlaup til David og Elisabet på Sausjord 1928
1.Nils Midtun, 2.Lars Løen, Anders A.Gavle(Oppistova), 4.KnutBjørgås, 5.Odd Gavle, 6.Josef Lid, 7.Styrk Fjose, 8. NilsBjørgås, 9.Viking Sausjord, 10.Rannveig Gavle?, 11.Robert Vinje, 13.Brita Kyte(Tundal), 14.Angunna Haugo, 15.Anders Th.Kyte, 16.ErlingUlltveit(prest),17.Ruth Ulltveit, 18.Johan Husdal, 19.Jørgina Draugsvoll(Husdal),20.Lars A Grönlien 21.Ingebjørg Grønlien(f.Hydle),22.Brynjulf Haugo, 23.Guro Haugo(f.Hydle), 24.Ingebjørg Løen(Førde), 25.Knut Løen, 26.Olav K. Loven, 27.Anna Sausjord(Loven),28.Borghild O.Sausjord(Refsdal), 29.Anders O.Sausjord, 30.GjøridO.Sausjord, 31.Angunna Hydle?, 32.Marta Bjørgaas, 33.Lars Vinsand,34.Torstein Skjervheim, 35.Anders Gavle, 36.Nils? Nyre, 37.KristiHjelle(Skjervheim), 40.Malina Nyre, 41.? Kyte, 44.Margreta Herheim(Gjerald),45.? Herheim(USA), 46.Marta Sausjord, 47.? Grindaland, 48.? Grindaland,49.Madli Vangen, 50.Gudrun Ullestad(Bygd), 51.Ingebjørg Songve(Haug),56.Marta Lid, 57.58.Agnes Vinje Herheim, 59.Gjørgina vinje Stedjeberg,Nils Fjose, 60.Nils Lid, 61.Sigvor Tveite(Herheim), 62.Per Herheim, 63.JohannaNesheim, Haugesund, 64. Dagfinn Nesheim, Haugesund, 65.Kjöpmann Nesheim, Haugesund, 66.Odd Inge Nesheim, 68.Ingebjørg Prestegård, 69.DavidPrestegård, 70.Anna Fjose, 71.Marta Dugstad(Lid), 72.Guro Kindem,73.Lars Kindem, 74.Gjøri Sausjord(Hylland),Sørum, 75.IngebjørgSausjord(Nesheim) 76.Olav D. Sausjord, 77.Ingebjørg A. Sausjord,78.David O.Sausjord, 79.Elisabet N. Prestegard-Nyre, 80.Marta Prestegård,81.Nils Prestegård, 82.Josef Prestegård, 83 Marta Fjose, 84.AslaugHerheim, 85 Lars Fjeli(Herheim). Kan nokon hjelpa med fleire namn?
Sausjordtunet i 30-åra
Frå venstre: Sigrid Gavlshaugen (f.1875), David O. Sausjord (f.1893), Ola D. Sausjord (f.1869), Elisabeth Sausjord (f.1900)
Olav D. Sausjord (1934-2016) nyt utsikta frå Sausjordtunet sommaren 2015
November 23, 1971
Madison Man Finds It´s Waiting When He Returned to Norway
"Save My Scythe" FriendTold;
He Does for 61 Years
By FRANK CUSTER (Of The Capital Times Staff)
Take good care of this scythe. Imay be back soon," John Herheim 225 Buell St. told his friend, David Sausjord,61 years ago.
The scene was on a farm near Vossestrand, Norway, in 1910 when Herheimdecided to leave his home and migrate to the United States.
Sausjord did exactly what Herheim requested.
During the past year, John Herheim returned to Norway and revisitedthe scenes of his youth. He went to the Sausjord farm where his friendhanded him the scythe he left behind.
* * *
The newspaper in Voss, Norway, carried a picture of Herheim holding thesix-decade old scythe while his friend looks on.
"When John Herheim left Vossestrand 61 years ago to settle down inthe United States, he made many farewells," said the news story.
"The thing John wanted to leave least of all was a good scythe he hadmade himself." He left it with his good friend, David Sausjord, with thewords, ´take good care of this scythe, I may be back soon.´
"It was, therefore, a great moment to both of them when David gaveJohn the same scythe John had given him in 1910. It was in good conditionand after some sharpening, John could again try it on the grass aroundthe houses at the Sausjord farm.
"The chat about old times at Vossestrand and many years of life in differentcountries lasted very long, but was done in good old Voss dialect. If hishealth remains good, John will be back in a few years. There is a job hereready for him as a farm hand. Yes, friendship at its best."
Herheim, who has retired as a contractor building curbs, gutters, sidewalks,and doing street work, came to Dane County after he left his home towntwo miles from Voss. (20 kM =14 miles)
* * *
He explains the reason he left Norway was that he had to go in the Armyand decided to leave. He was 21 years old at the time.
Ironically, he joined the Army of his newly adopted homeland and servedin France during World War I.
* * *
When he first came to this country, he raised tobacco on a farm for a fewyears near Cottage Grove.
After some years, he and his brother, Ole, took a cement work job inDeForest. His brother was a partner with a man named Christianson, Herheimrecalls.
* * *
In 1917, Herheim went into the contracting business for himself and carriedit on for nearly 50 years.
He is a member of Trinity Lutheran Church here, the Sons of Norway,and the Doric Masonic Lodge. He is married to the former Josephine Shervin.
Mr. Herheim and his wife have two daughters, Mrs. Myrtle D i 1 o re t o and Mrs. Betty Burmeister, Madison, and a son, Obert, at Hope
Elisabet (Lisa) Sausjord (1900-1998) ved Ingridsteinen oppom Reppane
sommaren 1988.
1982 David Sausjord som kunstnar
David Sausjord - bonden - fjellmannen- forteljekunstnaren
Det var ein dag i femtiåra eg møtte han David Sausjord fyrstegongen. Han stod utanfor selet sitt i Fedlehaugane og ordna med noko material.Grunnen til at eg minnest dette møtet var ein historie han fortaldemeg frå fjellet.
Han hadde opplevd so mangt i fjellet. Det har vel andre ogso gjort. Meneg veit ikkje om mange som kan gje det att slik som han David gjorde. Hankunde kunsten å gjera det levande.
Denne historien var om den fyrste reinsjakta i Voss ogVossestrand Reinsdyrlag. Som kjent kjøpte laget inn dyr i trettiåraog sleppte i Nordfjella. Dei var fire mann i jaktlaget. Dei andre tre varhan Mons Straume, han Brynjulv Herheim og han Anders Gavle. Veret var ikkjeav det beste då dei kom i fjellet. Det regna og bles - var rettelegufyseleg. I dei dagar var ikkje folk so velrusta med regnklede og støvlarsom dei er i dag. Det var ullkleda som berga dei når dei kom ut forei brosa. Lærstøvlane tok derimot inn mykje vatn.
Karane var difor nokso gjennomblaute då dei kom i Sødalen,der dei skulde overnatta. Men jaktlukka var betre enn veret. Ho smiltefaktisk til dei - På selsbøen i Sødalen gjekk reinsdyrflokken.Karane løyste eit einaste skot og ein ung bukk gjekk i bakken.
Tre av karane gjekk i gang med å vøla opp kjøtet. Detvarma dei frosne nevane. Den fjerde gjekk inn i selet og gjorde opp varme.Her fann dei noko busalt og kunde koka seg ei kjøtgryta. Våtesokkar og labbar hekk kring kjøtgryta på omnen - Dåmaten kom på bordet byrja dei frosne karane å tina opp. Detvarme kjøtsodet smaka heilt framifrå. Dei var samde om atnoko betre måltid hadde dei aldri hatt. Det var etter at kaffienkom på bordet og dei hadde fått seg ein aldri so liten knertav ei flaska. Det vart faktisk til at dei sette til livs ein tallerk tilav det gode kjøtsodet før dei gjekk til ro.
--------
Han Anders Gavle var fyrst oppe om morgonen og hengde over kaffikjelen.So vart det bordseta att - primitiv slik ho ofte er i fjellet. Men matensmaka heilt framifrå. Han Mons Straume meinte det kunde vera godtmed ein kjøtbete attåt kakeskiva og byrja rota i kjøtgryta.Jau, kjøtbetar fann han. Men han fann ogso eine sokken sin som hanhadde rota og leita etter om morgonen.
Sokkenhadde koka mykje inn - han var ikkje større enn ein liten barnesokk.Det var ikkje underleg at kjøtsodet smaka so framifrå godt.
(Klikkher for å lesa meir om reinsjakt)
--
Slik kunde han David fortelja. Det var so levande. Ein kjende liksom varmeni skrotten av kjøtsodet då han skildra bordseta i Sødalen-
Sidanden dagen i femtiåra har eg hatt mang ein hyggeleg prat med han DavidSausjord. Han var ofte ein tur innom kontoret når han var påVangen. Då vart det både historiar og gjevande samtalar omandre emne. Han var av den typen menneske som ein gledde seg til åmøta. Ein vart i godt humør etter ei pratestund med han.
Om sumarane då me for til fjells møtte me som oftast han Davidheime i tunet eller på stølen i Reppane. Han arbeidde alltidmed noko. Truleg var han mellom dei som rekna arbeidet for ei velsigning.Han var kunnande med so mange ting. Litt av ein kunstnar var han ogso.Rundt om i heimane står ting han laga på sine eldre dagar.Dei vitnar både om handlag, stil og smak.
Eitav dei siste åra han levde fekk eg ei ølkjenga hjå han.Ho var laga av ei stor bjørkenuta. På kjenga står det:«Denne kjenga laga han David Sausjord til han Joans i 1975».
Eg fellte faktisk ei tåra den dagen han kom med denne storarta gåva.Ho skulde vera som ei lita takk for alle fjell- skildringane. Nårein sjølv ikkje er sprek nok til og ferdast i fjellet lenger, setein pris på å få vera med deg - -
Dette stod det i eit brev som låg i kjenga. Ho har heidersplassenpå hylla heime i stova. Kvar gong eg ser opp pä henne, minnesteg eit varmt venskap. Eg trur ikkje nokon diplom eller medalje vilde hagleda meir enn denne rauste påskyninga frå ein trufast og skynsamlesar -
HanDavid Sausjord var bonde i sinn og skinn. Han var mellom dei fremste ogframsynte. Då den store revolusjonen i jordbruket kom, var han nokoopp i åra. Men han var med dei fyrste som tok i bruk mekanikken ogdei nye driftsmåtane. Kven såg ein tidare på traktorsætetenn han David når ein for på dei kantar? Traktoren rugga lik-som so støtt av stad når han David sat ved rattet.
Deisom kom i prat med han vart storleg imponerte over alt han visste og fylgdemed på i den rivande utviklinga i jordbruket. Han tok i bruk dethan meinte var tenleg. Men det var ikkje berre innanfor jordbrukssektorenhan heldt seg orientert. Det same var tilfellet i politikken og samfunnsliveti det heile. Han visste det meste av det som var verdt å veta.
Det er likevel forteljekunsten eg minnest best. Skildringa hans om kalvenhennar Kristense og Anders M ølster var meisterleg. Dei hadde kyrnesine på Gullbrå om sumaren og reiste med dei om Engjalandsdalenog Reppane.
Gullbråmannen møtte dei der og buførde vidare overfjellet.
Mellom Brekketeigen og Fedlehaugane ligg som kjent vegen heilt utpågjelet. Ein junidag då ho Kristense og han Anders for der med buføra,var det ei kyr som sneisa etter ein kalv. Han skulde springa framom eionnor kyr på nedsida. Dette resulterte i at kalven ramla utføre- tjue meter rett ned i botnen på gjelet der elva rann strid i snøsmeltinga.
No - det var ikkje noko å gjera med dette. Kalven låg sjølvsagtsteindaud nede i gjelet. Dei måtte berre reisa vidare med buføra- -
Ei tid etterpå kom han David Sausjord ruslande utetter vegen. Hanfortalde vidare om hendinga omlag soleis - -
*
Det var nett som eg tykte eg høyrde eit grant mæle nede igjelet. Dette måtte eg sjå nærare på. Jau, nedei hylen under den store heggen stod det verkeleg ein kalv. Eg rusla heimoveratt og fekk tak i folk og mykje tog. Etter ein times arbeid fekk me kalvenopp pä Gilbakkesida. Han hadde noko skrubbsår, men sågut til å vera nokolunde beinheil. Kruna på den store heggenhadde teke av for fallet. Likeins hølen nedunder heggen.
Eit under var det likevel at kalven var i livet. Endå størreunder var det at han ikkje var nemneverdig skada.
Me fekk kalven med oss ut- etter på Gilbakkesida og bort om elvai Fedlehaugane. Der sleppte me han saman med nokre andre kalvar.
Medan me stod der kom ho Kristense og han Anders ruslande nedover att.
- Nei, men Anders, her er kalven vår, høyrde me ho Kristenseseia.
Kjaoka, svara han Anders. Du skynar vel so pass at kalven slo seg kvekki hel, so han ligg nok framleis i gjelet. Me lyt snakka med dei nede igardane og få han derifrå. Han kan ikkje liggja i elva og rotna.
- Nei og nei, eg skynar kanskje ikkje stort. Men her går no kalvenvår likevel. Det er det same kva du seier, sa ho Kristense.
- Skulde du ha haurt på verre kjaoka til kjerring. Eg trur du sersyner. Du må ikkje toska deg bort, var han Anders sin kommentar.
No kunde me ikkje teia lenger. Me måtte fortelja om kvar me haddefunne kalven. Ho Kristense velsigna oss for bergingsdåden i salvelsesfulleordelag. Han Anders var noko meir teiande - -
*
Timane vart ikkje lange når han David byrja å fortelja. Egminnest ein kveld eg sat i stova i Brekketeigen saman med han og han Brynjulv.Då skulde me hatt bandopptakar. Eine soga føre og hi etterkom på løpande band frå desse karane. Det vilde voreeit rikt tilskot til kultursoga - -
Eg er svært glad for dei stundene eg fekk saman med han David Sausjord.Han var eit kvardagsmenneske - eit stort kvardagsmenneske.
Joans,Horda Tidend, 21. april 1982
